Kildesortering
Tips og råd for kompostering 01.06.2022
Kompostering er en prosess der organisk materialer som matrester og hageavfall, brytes ned og omdannes til næringsrik jord. Denne jorden kan erstatte kjøpe-jord, og brukes som næringsrik matjord til matdyrking, vedlikehold av blomsterbed og potteplanter i hjemmet. Visste du at Strømbergs selger vår egen svanemerkede kompostbinge, Kompost Bjørn? Den er norskprodusert og har blitt et populært produkt i mange hjem rundt om i landet.
Ved hjelp av kompostering utnyttes ressursene som finnes i organisk avfall, og holder viktige næringsstoffer i omløp. Kompostering er ikke vanskelig, men krever noe kunnskap og litt innsats for å skape et godt resultat. I denne artikkelen skal vi forklare litt nærmere hvordan komposteringsprosessen fungerer.
Hva skjer i komposteringsprosessen?
Kompostering er naturen sin egen måte å bryte ned materialer på, og det skjer blant annet hver høst når bladene faller til bakken. Når en komposterer begynner en nedbrytningsprosess, der mikroorganismer som bakterier, sopp, meitemark og nematoder forvandler det organiske materialet til næringsrik kompost.
For at komposteringsprosessen skal bli vellykket, kreves det en balanse mellom nitrogen, karbon og oksygen i blandingen. Strukturmateriale som kompostbark/strø benyttes for å lage en struktur i komposten for å sikre en god luftgjennomstrømning. Ved å oppnå en riktig balanse mellom mat, struktur og fuktighet i bingen, sikrer en at nedbrytningsprosessen foregår i riktig tempo. En unngår i tillegg uønskede insekter og lukt i kompostbingen.
To typer kompostbinger
Ut i fra hvilken type avfall du kaster i kompostbingen, vil en ende opp med ulike typer kompostjord med ulike kvaliteter på næringsinnhold og struktur. Du kan lese mer om hvilke bruksområder som er egnet fra ulike avfallstyper på kompostportalen.no. I praksis kan en kompostere alt av organisk avfall som eksempelvis kjøtt, grønnsaker, fisk, teposer, kaffegrut osv. Vi skiller ofte komposteringsbingen inn i to ulike kategorier; kaldkompost og varmkompost.
Kaldkompost
All type hageavfall, eksempelvis kvister, grener, dødt ugress og gress fra gressklipperen går som kaldkompost. En kaldkompost-binge står ute hele året, og krever i utgangspunktet mindre vedlikehold enn varmkompost-bingen. For å lykkes med kaldkompost, må bingen være laget slik at den holder uønskede dyr og fuktoppsamlinger ute. Denne typen kompostbinger lukter lite, men bør likevel plasseres på et område som ligger litt usjenert til.
Varmkompost
Varmkompost handler om det meste innen matavfall. Epleskrotter, potetskrell og annet grønt matavfall kan kastet i kaldkompost. Da matrester som oppbevares under en viss temperatur tiltrekker seg fluer, mus og rotter, må varmkompost oppbevares i isolerte beholdere. Rester som derfor skal i en varmkompostbinge er rester av kjøtt, fisk og andre lignende matrester.
En varmkompost-binge kan lages ved bruk av en isolert beholder med minst 5 cm tykke vegger. Kompostbjørn er en spesiallaget beholder for varmkompost, og tilfører nødvendig mengde luft og fukt slik at blandingen holder seg godt hele året. Den gjør det i tillegg enkelt for deg å røre i blandingen når du trenger det. Kompostbjørnen er Svanemerket og designet for nordisk klima. Den står trygt og godt gjennom hele året.
Hvor lang tid tar kompostering?
Hvor lang tid komposteringen tar, avhenger av hvilken type avfall du kaster, temperaturen, mengde jord osv. Matavfall bruker omtrent en måned, mens hageavfall bruker mye lengre tid. Jo mer finkuttet/oppdelt materialet som tømmes er, desto raskere går prosessen. I gjennomsnittet bruker varmkompost 3-5 måneder til å bli bruksklar, mens kaldkompost er klar til bruk 1-2 ganger i året.
En god tommelfingerregel er at det skal lukte jord når en åpner kompostbingen. I noen tilfeller kan komposten lukte råttent. Dette kommer av at blandingen har fått tilført for mye væske som har hindret lufttilførsel. En god kompost krever riktig mengde organisk material, luft og væske. Så hvordan vet du at kompostjorden er klar til bruk? Et godt råd vil være å ta ut litt jord og strø noen karsefrø i den. Blir spirene gule, er komposten umoden. Blir karsen grønn, er komposteringen fullført, og jorden er klar til bruk.
Få støtte av kommunen din til kompostering
I noen kommuner er det tilrettelagt pengestøtte til de som velger å kompostere sitt eget matavfall. Det betyr at du kan søke om et engangstilskudd til kjøp av varmkompostbeholder. Hvor mye støtte du får tilegnet, varierer fra kommune til kommune. Enkelte kommuner avholder også kurs i kompostering og vedlikehold av din kompostbinge. Ta kontakt med din kommune og forhør deg om hvilke tiltak som er tilrettelagt der du bor.
Har du flere spørsmål rundt kompostering, eller vurderer du å gå til innkjøp av en KompostBjørn? Ta kontakt med oss i Strømbergs, så hjelper vi deg gjerne.