Nyheter
Vi kan redusere matsvinn med 50% – og mer – om man skal tro Matsvinnutvalgets rapport 04.01.2024
1 januar 2023 trådte regelen om utsortering av matavfall i kraft. I løpet av 2023 skulle kommunale og private bedrifter og aktører ha på plass utsortering av matavfall. Nesten på dagen ett år senere la matsvinnutvalget frem sin rapport til regjeringen om ytterligere tiltak for å nå målet med å redusere matsvinn med 50%. Skal man tro utvalget er potensialet hele 75%.
Utvalget har i løpet av 2023 arbeidet med å kartlegge ulike tiltaksområder som skal bidra til mindre matsvinn i alle ledd, både hos produsenter, distributører, butikker og privatpersoner. I 2021 var det kartlagte matsvinnet på 450.000 tonn. Utvalgets rapport viser at det finnes muligheter for å oppnå en reduksjon av 340.00 tonn, noe som tilsvarer 75 prosent. Dessverre vises tallene med usikkerhet på beregningen av potensial, grad av sikkerhet og tidsperspektiv.
Matavfallscontainere fra ROAF på vei ut til borettslag etter at regelen om utsortering av mat trådte i kraft i 2023.
2030 er kun 6 år unna
Tall i rapporten viser at utviklingen frem til nå har gått for sakte. Norge ligger bak planen med å redusere matsvinn, og til tross for gode tiltak er 2030 kun 6 år unna. Nå skal forslagene vurderes. Noen vil nok ikke bli godtatt, andre må utredes videre, veiledere skal utarbeides og regelverk skal revideres. Dette vil ta tid. Slik er det når flere private og offentlige aktører skal komme til enighet. Uansett er arbeidet i gang og ballen ruller.
33 punkter fordelt på 4 temaer
Rapporten er omfattende og mange eksperter har sagt sitt. Utvalget har fokusert på 4 temaer. Her er en rask oppsummering av temaene med tiltak:
Det første er regulatoriske forslag som følges opp av myndighetene. Her behandles forslag som innføring av aktsomhetskrav, krav om donasjon og nedprising samt fjerning av moms på mat som gis bort.
Det andre temaet er endringer i bransjeavtalen som følges opp av avtalepartene. Bransjeavtalene er en frivillig avtale der myndighetene og private aktører har forpliktet seg til å redusere matsvinnet i alle ledd, fra produsent til forbruker. Forslagene til tiltak er knyttet opp mot å styrke bransjeavtalen gjennom for eksempel kompetanseheving, informasjonskampanjer og inkludere flere parter i bransjeavtalen.
Det tredje går på Oppdrag/tildelingsbrev som følges opp fra myndigheter. Temaet omhandler revidering av regelverk for holdbarhetsmerking og håndtering av mat som skal doneres, samt bedre veiledningsmateriell rundt regler for holdbarhet, mattrygghet og for donasjon av mat.
Det siste teamet er sektorvise tiltak som følges opp av aktørene i verdikjeden. Dette gjelder tiltak som felles standard og system for datadeling. Datadelingen som samles inn og vises fra ulike aktører er av ymse kvalitet og rapporteres ikke likt. Dette medfører at tall og data inneholder usikkerhet når man for eksempel skal beregne produksjon og innkjøp.
Hele rapporten med alle forslag til tiltak kan leses her.
Matavfallet hentes nå utsortert i egen container. Her fra et borettslag i Rælingen.
Det meste av matsvinn skjer i hjemmet
I løpet av 2023 har flere av oss fått en ekstra beholder eller container for innsamling av matavfall. Dette er et tiltak som ble implementert for å nå målet om 50% reduksjon i matavfall. Det kastes mye mat i husholdningene. Vi spiser ikke opp, kjøper for mye og mat blir liggende for lenge og blir dårlig. Hver femte matpose vi bærer hjem blir kastet. Det kan vi faktisk gjøre noe med. Mens politikere, interesseorganisasjoner og bransjefolk skal bli enige kan faktisk du og jeg kaste mindre mat.
Et greit nyttårsforsett for 2024!
Les mer om hvordan du kan kaste mindre mat.
Jeg vil vite mer